Redersuiten

Som navnet gir et hint om er Reder-suiten er en av våre største og mest komfortable suiter, beliggende i 2. etasje i Krags gate 24. Den er på ca. 85 kvadratmeter og har 5 sengeplasser, fordelt på to soverom med dobbeltseng pluss en sovealkove. Flislagt bad med dusjkabinett og varmekabler. Fra det ene soverommet er det utgang til en solfylt balkong. Suiten har et velutstyrt kjøkken i tilknytning til spisestue/stue. I stuen finner du flatskjerm-TV, CD-spiller og et lite maritimt bibliotek. Kort gangavstand til gratis parkering, torvet og indre havn.

KLIKK HER FOR Å BESTILLE

Rederen

Rederen var sentral for Risørs fremvekst og utvikling. I 1613 var 13 skip registrert i Risør Tolddistrikt. Til å begynne med var skutene små og gikk stort sett i Skagerrakfart (“kjerringfart”) og til Holland. Størrelsen og antallet skip økte sterkt i siste halvdel av 1700-tallet. Risørs velstand vokste, og i 1813 eide Risørs redere ikke mindre enn 163 seilskip – Risør var i ferd med å bli en av landets viktigste sjøfartsbyer. Det var spesielt trelast som ble skipet ut, mens importen besto av et bredt spekter varer.

Det fantes mange båtbyggerier og sagbruk i Risørdistriktet , og skipene ble for det meste bygget lokalt. Ofte tok både de som bygget skutene, de som leverte trelasten og skipperen selv part i dem. Den største Risør-rederen på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet var Henrik Carstensen (1753-1835). Han drev ikke bare rederi, men også mye annen næringsvirksomhet og var i en periode Sørlandets rikeste mann (se også “Jungmann-suiten”). Etter den store bybrannen i 1861 og frem til første verdenskrig var Risør preget av mange mindre rederier: Juell, I.W. Prebensen, Skaugen, Henriksen, Thiis, Hassel, O.P. Bratland, Lindstøl, Finne og Gahrsen. For de fleste var kapitalbasen for svak til å klare de store investeringene som krevdes ved overgangen til damp- og dieseldrevne skip, og Risør gikk inn i en nedgangstid – noe som førte til at den vakre, gamle trehusbebyggelsen ble bevart.